Nyheter - Arkiv

Høringssvar vedrørende Norges forskningsråds helseforskningsprogrammer 2011 – 2015

Muskel Skjelett Tiåret (MST) viser til Norges Forskningsråds høringsinvitasjon vedrørende nye helseforskningsprogrammer. På vegne av de 11 medlemsorganisasjonene i MST, og med tilslutning fra LO og Norges Idrettshøgskole, fremlegges følgende kommentarer og anbefalinger. Etter det vi har forstått vil også NHO og KS komme med egne uttalelser overfor NFR knyttet til følgende innspill.

Last ned høringsbrevet som pdf MST_høringssvar_vedr_NFR_helseforskningsprogrammer_20_10_10.pdf

MST er den norske delen av The Bone and Joint Decade (BJD) som for ti år siden ble etablert i samarbeid med blant annet WHO og Verdensbanken, og som i dag består av 72 deltakernasjoner. Muskel Skjelett Tiåret har som sin erklærte målsetning å bidra til bedre forebygging og behandling av muskel- og skjelettlidelser gjennom forskning, dokumentasjon, kunnskapsformidling og andre tiltak som hever livskvalitet og funksjon, samt redusere lidelse og kostnader for den enkelte og samfunnet. I Norge er til sammen 11 helseprofesjons-foreninger, institusjoner, spesialistforeninger og brukerorganisasjoner tilknyttet nettverket gjennom MST. Disse er Formidlingsenheten for muskel- og skjelettlidelser (FORMI), Helsedirektoratet, Landsforeningen for Nakkeslengskadde, Norsk forening for fysikalsk medisin og rehabilitering, Norsk Fysioterapeutforbund, Norsk Kiropraktorforening, Norsk Ortopedisk Forening, Norsk Osteoporoseforening, Norsk Revmatikerforbund, Norsk Revmatologisk Forening og Ryggforeningen i Norge (se for øvrig http://www.formi.no/mst/om_foreningen/).

NFRs høringsinvitasjon ber om innspill og kommentarer knyttet til de fem helseforsknings-programmene Folkehelse, Helse- og omsorgstjenester, Klinisk forskning, Miljøpåvirkning og helse og Psykisk helse for perioden 2011 - 2015. MST har studert de nevnte program-forslagene og finner disse interessante, men registrerer og stiller spørsmål ved at muskel- og skjelettlidelser ikke er foreslått som et eget, samlet satsningsområde i NFRs høringsutkast. Sistnevnte felt blir kun sporadisk nevnt i enkelte av de foreslåtte programutkastene.

MST vil i det følgende argumentere for at det bør opprettes et separat, sjette forskningsprogram for Norges største og mest kostbare helseproblem; muskel-skjelettlidelser.

Muskel- og skjelettlidelser (MSL) omfatter følgende plager og sykdommer
- Nakke- og rygglidelser
- Leddsykdommer og plager
- Osteoporose
- Skader
- Andre revmatiske sykdommer, inkludert bløtdelsrevmatisme

MSL favner vidt og omfatter alt fra akutte skader og rehabilitering til store pasientgrupper, der et betydelig antall av dem som rammes får langvarige og/eller tilbakevendende plager. For flere tilstander, spesielt knyttet til nakke- ryggplager og bløtdelsrevmatisme, har man så langt ikke funnet sikre fysiologiske eller morfologiske endringer som kan forklare smertene.
I tillegg har pasientgruppen et stort innslag av komorbiditet der hver pasients plager ofte har komplekse årsakssammenhenger.

Forekomsten av MSL i Norge
I den norske befolkning rapporterer cirka 80 % at de har hatt plager fra muskel- og skjelettsystemet siste måned (1). Herunder finner man blant annet:

Rygg- og nakkelidelser
Den største underkategorien innenfor MSL er korsryggplager. Livstidsprevalensen for ryggsmerter er mellom 60-80 %. Halvparten av befolkningen har hatt vondt siste år, mens 15-20 % opplever til enhver tid at de har ryggplager (1).

Andre epidemiologiske undersøkelser har vist at ettårsprevalensen for nakkeplager i Norge ligger på mellom 29-46 % av befolkningen (1). Det er i tillegg en økende andel barn og unge som rapporterer om nakkeplager. I en tidligere studie av norske skolebarn oppgav 15 % av guttene og 18 % av jentene at de hadde nakkesmerter ukentlig eller oftere (2). For trafikkskadde topper nakkeslengskadene listen med rundt 4 000 nye tilfeller årlig og utgjør 30-40 % av personskadesakene som tilmeldes forsikringsselskaper (1).

Artrose og leddgikt
De fleste revmatiske diagnoser er kroniske og medfører stivhet og smerter i ledd og muskler. På røntgenbilder har man påvist artrose hos en majoritet av personer over 75 år, men kunnskapen om hvorfor og hvem av disse som utvikler sykdommen slik at de trenger leddprotese er foreløpig begrenset. Cirka 1 % av befolkningen har leddgikt og barneleddgikt.

Osteoporose
Det anslås at cirka 250 000 kvinner og 50 000 menn har osteoporose i Norge totalt, og at henholdsvis 50 % av alle kvinner og 20 % av alle menn over 50 år vil få et eller annet brudd som har relasjon til osteoporose (3). Mange av disse pasientene blir innlagt akutt i sykehusavdeling med påfølgende midlertidig rehabilitering eller permanent sykehjemsplassering. Enkelte bydeler i Oslo Øst ligger på verdenstoppen når det gjelder andelen osteoporosetilfeller pr. innbygger.

Skader
Muskel- og skjelettsystemet er i tillegg svært utsatt for skader. I gjennomsnitt er 30 % av skadene som trenger profesjonell behandling knyttet til bevegelsesapparatet. Av de alvorligste skadde har 65 % skader i muskel- og skjelettsystemet (1). Hofteskader er den enkeltgruppe som koster mest med hensyn til kirurgiske sengeposter i Norge. Riktig forebygging, optimal behandling og rehabilitering har stor individuell og samfunnsmessig betydning.

Andre revmatiske lidelser, inkludert bløtdelsrevmatisme
Innenfor kategorien bløtdelsrevmatisme finner man bl.a. kroniske smertesyndromer, senebetennelser og muskelspenninger. Dette omfatter store grupper i primærhelse-tjenesten. Et eksempel er fibromyalgi hvor forekomsten i Norge er funnet å variere mellom 3,2 og 10,5 % og med betydelig kvinneovervekt (1).

Individuelle og samfunnsmessige konsekvenser
For en betydelig andel mennesker, særlig blant dem der plagene utvikler seg til langvarige og kroniske tilstander, får MSL betydelige konsekvenser i form av smerter, nedsatt funksjon og redusert livskvalitet. Samtidig er ofte behandlingstilbudet fragmentert og lavt prioritert, samt preget av mange forskjellige ”helsetilbydere” og uoversiktlig og til dels motstridende pasientinformasjon. Sammen forårsaker dette unødvendig frustrasjon og lidelse hos store pasientgrupper.

Artrose er i dag den hyppigste enkeltårsak til kronisk sykdom hos eldre. I en stadig aldrende befolkning hvor manglende fysisk aktivitet med nedsatt funksjon og koordinasjon øker komorbiditet og hjelpebehov, representerer MSL en stadig større samfunnsutfordring.

MSL legger beslag på betydelige ressurser innenfor helsevesenet, og er en av de største enkeltårsakene til legebesøk. Videre har 17 % av befolkningen oppsøkt fysioterapeut og 8 % kiropraktor siste år med anslagsvis 10 millioner og 2 millioner konsultasjoner (4). Majoriteten av disse er direkte relatert til MSL.

MSL er også den klart største enkeltårsak til både sykefravær og uføretrygd i Norge. I 2009 ble hele 41 % av sykefraværsdagene som dekkes av folketrygden, og 36 % av andelen nye uførepensjonister i Norge tilskrevet muskel- og skjelettlidelser (5).

I 2002 var de samlede offentlige utgifter til sykepenger, attføring og uførepensjon 28 milliarder kroner. I tillegg kommer utgifter i arbeidsgiverperiode, tapt produktivitet og behandling. Samlede utgifter i Norge relatert til MSL ble da vurdert å ligge mellom 37 og 44 milliarder kroner (1). Helseproblemet har siden fortsatt å øke.

Et underprioritert felt
Til tross for at MSL er den diagnosegruppen som klart plager flest og koster mest, har muskel-skjelettfeltet tradisjonelt fått liten oppmerksomhet. Feltet lider under et lavt statusstempel både innenfor helsevesenet og samfunnet for øvrig (6), og er knapt nevnt i nåværende Nasjonal helseplan og i Samhandlingsreformen (St.m.47).

Særlig bekymringsfullt er det at denne lave prioriteringen av MSL indirekte rammer kvinner og såkalt ”svake grupper” som eldre, innvandrere, samt mennesker med tungt manuelt arbeid, og lav utdanning og/eller sosioøkonomisk status.

På samme måte er det en påfallende skjevhet i fordelingen av forskningsmidler. Mens fagfeltene hjerte/kar, kreft og psykiatri hver får rundt 30 % av NFRs helseforskningsmidler, har andelen forskningsmidler allokert til MSL-relaterte prosjekter ligget på ca. 6 % (1). Tilsvarende skjevfordeling finner man med hensyn til forskningsmidlene som tildeles gjennom Extrastiftelsen Helse og Rehabilitering.

Stort behov for et eget forskningsprogram
En betydelig styrking av forskningsinnsatsen rettet mot MSL er en forutsetning for at sentrale aktører innenfor helsesektoren, arbeidslivet og ideelle organisasjoner skal kunne utvikle og implementere mest mulig effektive behandlingsformer og organiseringsmodeller knyttet til håndteringen av Norges største helseproblem.

Det er i dag flere norske forskningsmiljøer innenfor MSL-feltet som hevder seg godt faglig, også internasjonalt, men mye av forskningsinnsatsen har hittil vært fragmentert og samarbeidet miljøene imellom begrenset. MSL omfatter som tidligere nevnt et vidt spekter av tilstander og diagnosegrupper, men samtidig er det mange berøringspunkter mellom de ulike helsetilstandene innenfor MSL-feltet som har betydelig overføringsverdi. Likeledes er det i stor utstrekning de samme profesjonsgruppene og institusjonene som behandler de ulike pasientgruppene med muskel-skjelettlidelser, for eksempel ved opptrening og rehabilitering.

Et eget forskningsprogram for MSL innenfor rammene av NFR vil ha flere viktige funksjoner. Det vil kunne både kanalisere midler til fagfeltet, og bidra til å initiere forskning innenfor fagområder og problemstillinger som i dag er dårlig dekket. I tillegg vil et eget forsknings-program kunne virke samlende på de berørte og i mange tilfeller små og sårbare forsknings-miljøene, og sikre at forskningsmidlene tilflyter feltet på en mest mulig hensiktsfull måte. Innrettingen av forskningsprogrammet vil kunne være styrende i så måte.

Det er viktig at et eventuelt forskningsprogram for MSL tar sikte på å dekke alle nivåer innenfor fagfeltet, fra basal celleforskning til sosiologiske studier, og eksplisitt fremmer både tverrfaglighet, nettverksdannelse og samarbeid mellom ulike regionale, nasjonale og internasjonale forskningsmiljøer. Potensielle synergieffekter vil blant annet være bedre utnyttelse av kompletterende forskningskompetanse og ressursbruk, mer effektiv videreutvikling og utnyttelse av registerbaser, og bedre muligheter for å gjennomføre kliniske multisenterstudier.

Fagfeltets bredde og kompleksitet tilsier at man bør være åpne med hensyn til hvilke konkrete temaer som kan sortere innunder et nasjonalt forskningsprogram for MSL. Forskningsprogrammet bør søke å dekke både forebyggende tiltak, diagnostikk, behandling og rehabilitering, organisering, samt andre relevante aspekter innenfor samfunn og helse. Likeledes er det av stor betydning at forskningsprogrammet i størst mulig grad sikrer brukermedvirkning, og vektlegger spredning og aktiv implementering av kunnskapen som genereres.

Betydningen av fysisk aktivitet
De stadige endringene i samfunnsforholdene, med blant annet en økende tendens til fysisk passivitet blant mange barn og unge, samt en raskt økende andel eldre, stiller helsemyndighetene overfor nye utfordringer. Tidligere forskning har vist at fysisk aktivitet og ulike former for lavterskeltilbud antakelig er de to enkelttiltak som har størst potensial for forebygging og behandling av MSL. Forskning omkring, og utprøving av kostnadseffektive tiltak rettet mot økt fysisk aktivitet bør derfor være et særskilt satsningsområde innenfor et forskningsprogram for MSL.

Vi anbefaler med dette at NFR for perioden 2011-2015 bidrar til at det etableres et eget helseforskningsprogram innenfor feltet muskel- og skjelettlidelser.

Oslo, 20. oktober 2010

På vegne av foreningen Muskel Skjelett Tiåret



Jakob Lothe
Styreleder

Styremedlemmene: Even Lærum, Maya Ringvold og Stein Arne Øvre


Med tilslutning fra

Landsorganisasjonen v/Turid Klette
Norges Idrettshøgskole v/ Roald Bahr

Last ned høringsbrevet som pdf MST_høringssvar_vedr_NFR_helseforskningsprogrammer_20_10_10.pdf

---

Referanser:
1. Ihlebæk, C. Lærum, E. Plager flest – koster mest. Muskel-skjelettlidelser i Norge. Nasjonalt ryggnettverk, rapport nr.1 2004.
2. Haugland, S. Rygg- og nakkesmerter blant 11-15 åringer. Skolen som arena for forebygging. Fysioterapeuten 2000; 9: 9-13.
3. Handlingsprogram for forebygging og behandling av osteoporose og osteoporotiske brudd. IS-1063, 06/2005. Sosial- og helsedirektoratet, 2005.
4. Statistisk Sentralbyrå: http://www.ssb.no/helsetilstand/
5. Helsetilstanden i Norge. Folkehelserapport nr.2 2010. Nasjonalt folkehelseinstitutt, 2010.
6. Album, D. Westin, S. Do diseases have a prestige hierarchy? A survey among physicians and medical students. Soc Sci Med 2008: 182-8.

---