Nyheter - Arkiv
Artrose – den vanligste revmatiske sykdommen
Basert på temaheftet Artrose, utgitt av Norsk Revmatikerforbund i 2008.
Foto: http://www.sxc.hu
Artrose preges av at brusken i leddet gradvis blir nedslitt og kan forsvinne helt. Over tid vil da bensubstansen bli angrepet. Knokkelendene i et ledd skal bevege seg i forhold til hverandre, men samtidig holdes sammen. Benendene i leddene er kledd med brusk som er glatt og elastisk, og skal sørge for at benendene kan bevege seg i forhold til hverandre.
Når man blir utsatt for artrose vil det skje forandringer i brusken inne i leddet. Vi betrakter artrose som en sykdom når leddforandringene gir plager i form av smerter og stivhet som begrenser mulighetene for å utføre de gjøremål og aktiviteter som man ønsker.
Forekomst
Artrose er som nevnt den vanligste og mest utbredte revmatiske leddsykdommen, men forekomsten er vanskelig å angi nøyaktig. Det har blant annet sammenheng med den flytende overgangen mellom naturlig aldring og sykdom, men skyldes også at noen mennesker kan ha ganske betydelige artroseforandringer på røntgenbilder uten å ha særlig uttalte plager.
Artrose er hyppigst fra 45-50 års alder og oppover, og forekomsten er stigende med økende alder. Befolkningsundersøkelser viser at mer enn halvparten av mennesker over 70 år har artrose i en eller annen form. Også yngre mennesker kan utvikle artrose, oftest på bakgrunn av skade eller medfødte feilstillinger.
Hvem får artrose?
Årsaken til artroseprosessen er sammensatt og ikke kjent i sin helhet. Det er ofte summen av flere faktorer som utløser tilstanden. Kjente risikofaktorer er: alder, kjønn (omtrent dobbelt så mange kvinner som menn utvikler artrose), genetiske forhold, overbelastning av ledd, (over)vekt, medfødte forandringer (- for eksempel hofteleddsdysplasi) eller skader.
Å stille diagnose
Diagnosen artrose stilles gjennom en legeundersøkelse. Først og fremst er det viktig at legen får så nøyaktige og presise opplysninger om plagene som mulig. Det er viktig å beskrive smerten. En slik beskrivelse bør omfatte hvor smerten er lokalisert, om det er bevegelser eller andre forhold som lindrer eller forsterker smerten. Har man artrose, vil legeundersøkelsen for eksempel kunne vise redusert bevegelighet i leddene. Det er heller ikke uvanlig at pasienten opplever smerte når legen undersøker bevegeligheten. Ved fingerartrose kan man ofte se knuter på midt og ytterleddene.
Behandling
Målsettingen for behandlingen vil alltid være at sykdommen skal gi så lite plager som mulig og at funksjonen og livskvaliteten skal være så god som mulig. For å nå målet er oftest en kombinasjon av flere virkemidler eller behandlingstiltak aktuelle.
Grunnleggende er imidlertid at den som har fått artrose, selv har en forståelse av hva artrose er. Det er nødvendig for å kunne ivareta sin egen helse på best mulig måte. Slik kunnskap formidles fra mange profesjonsgrupper: leger, sykepleiere, fysioterapeuter, ergoterapeuter, ernæringsfysiologer og farmasøyter.
Aktuelle behandlingstiltak ved artrose:
•Informasjon til pasienter
•Egentrening/mosjon
•Fysioterapi
•Hjelpemidler
•Kostholdsomlegging/vektreduksjon
•Medikamenter
•Hjelpemidler
•Kirurgi
Balanse mellom belastning og avlastning
Brusken er elastisk. Den får næring gjennom en pumpeeffekt ved at den trekker seg sammen og utvider seg under belastning. Derfor skal leddene brukes. Total avlastning er uheldig. Men ved artrose er leddbrusken skadet. Den har tapt en del av de elastiske egenskapene og er blitt stivere. Overbelastning av brusken kan derfor øke skaden.
Det kan være vanskelig å finne frem til balansen mellom bruk av leddet og avlastning. I perioder med sterke smerter kan total avlastning og bare passive bevegelser uten vektbelastning være viktig. Noen må bruke krykker i slike perioder. Vanligere er det nok at man tilstreber en delvis avlastning ved hjelp av en stokk eller en krykke. Stokken holdes i motsatt hånd av det syke leddet og overtar da mye av belastningen i gangfasen.
Når man har artrose i vektbærende ledd, er det uansett viktig å tenke avlastning til daglig. Det gjelder å finne frem til daglige aktiviteter som reduserer uheldige belastninger. Eksempelvis bør man tilstrebe og bruke skotøy med myke støtabsorberende såler. Når man går tur, skal man heller gå på mykt underlag enn asfalt. Og er man overvektig, skal man forsøke å gå ned i vekt. Dette kan illustreres med to ytterligheter – et menneske med normal vekt som går tur på skogsbunn i joggesko med «luftsåler» – og et overvektig menneske som går nedover en asfaltert bakke på sko med lærsåler. Det er innlysende hvem som får størst belastning på leddbrusken.
Godt trent muskulatur gir leddet god avlastning og stabilitet. Å trene for å bli sterkere er også absolutt å anbefale. Trening med gåstaver og i basseng er gode alternativer.
Fysioterapi og trening
Fysioterapeuten har betydning på to måter. Mange artrosepasienter trenger trening hos fysioterapeut for å bedre styrke og bevegelighet. Men fysioterapeuten er også viktig som instruktør.
Mennesker med artrose trenger å lære et treningsprogram med øvelser som helst skal gjøres daglig (egentrening). Disse øvelsene har som mål å vedlikeholde og helst bedre bevegelighet og muskelstyrke. Ofte kan det være lurt å få noen flere behandlinger hos fysioterapeuten etter at man er kommet i gang med egentreningen for å kontrollere at man gjør øvelsene riktig.
Betydningen av egentrening blir forståelig når man betrakter artrose som en livslang sykdom. Året har 365 dager, og regelmessig trening hver dag eller på faste dager er viktig. Egentrening er av betydning både ved artrose i hender og i større ledd. Fingerøvelser i varm sand er et godt alternativ ved artrose i fingerleddene. Sanden kan varmes i varmeskapet eller på svak varme i stekeovnen.
Trening i oppvarmet basseng kan være gunstig. Varmen gjør at man føler seg mykere. Mange revmatikerlag organiserer trening i varmtvann for sine medlemmer. I tillegg er det mange kommuner som har permanent oppvarmede basseng. Noen kommuner varmer opp bassenget til 32-34 grader en eller flere ganger i uken. Det er ingen forutsetning å kunne svømme. Det er bevegelsene i vannet, innbefattet gangtrening i vann, som er gunstig. Oppdriften gjør at man får mindre belastning på leddene, og motstanden i vannet gir trening av muskulaturen.
Utfordringen er å forene trening og avlastning. Det er ønskelig at mennesker med artrose i hofter og knær bruker leddene og mosjonerer med for eksempel turgåing med gode sko på mykt underlag. Ofte er det spørsmål om hvor langt man skal strekke seg når det gjelder turer og trening. Skal man respektere smertegrensen? Vanligvis vil det være riktig å trene og mosjonere opp til eller litt forbi smertegrensen. Dersom man får sterkere smerter dagen etter en aktivitet, kan det være tegn på at man har belastet for mye.
I dette samspillet mellom trening og avlastning må man i dårligere perioder tenke på aktiviteter og øvelser med redusert belastning.
Forskning og fremtid
Artrose er en av de store folkesykdommene, og er en sammensatt tilstand. Utvikling av artrose påvirkes av mange forskjellige faktorer. Dagens forskning retter seg mot selve sykdomsprosessen i bruskvevet, og hvilken påvirkning belastningsforhold, trening og øvelser kan ha. Samtidig har mange fokus på livskvalitet og mestring. Det foregår arbeid med å utvikle stoffer som muligens kan virke inn på bruskødeleggelsesprosessen.
Innenfor kirurgisk behandling gjør man stadig store fremskritt når det gjelder å utvikle nye protesetyper som er mer skånsomme overfor kroppens eget vev og mer holdbare. Et annet forskningsområde er brusktransplantasjon (kun aktuell for små, ofte skadeutløste bruskdefekter), og mulig bruskdyrkning fra andre celler i kroppen, men dette feltet er fremdeles i et meget tidlig fase.
Norsk Revmatikerforbund (NRF) er en av Norges største interesseorganisasjoner for funksjonshemmede i Norge med rundt 40.000 medlemmer. Organisasjonen ble stiftet 15. mars 1951.
NRF er en landsomfattende organisasjon med:
19 fylkeslag med bemannede fylkeskontorer over hele landet
250 lokalforeninger over hele landet
Grupper for de største diagnosene
Barne- og ungdomsarbeid
NRFs viktigste arbeidsfelt er:
- forskning
- informasjon
- diagnostikk
- undergrupper for spesialdiagnoser
- barne- og ungdomsarbeid
- kurs
- behandling/trening
- likemannsarbeid/omsorg
- medlemsblad som utkommer 6 ganger i året
- drift av eget behandlings- og feriested; Reuma-Sol i Spania
Mer informasjon om artrose på NRFs temaside
