Generiske skjema
Smertemåling
Numerisk smerteskala
Senere års forskning og praksis går i retning av å benytte numerisk smerteskala i stedet for den kanskje mer kjente Visuell Analog Skala (VAS). Numerisk smerteskala har flere fordeler sammenlignet med VAS: den er lettere for pasienter å forstå, den er lettere for kliniker / forsker å score, og den har minst like god evne som en VAS til å fange opp kliniske endringer under et behandlingsforløp (Von Korff et al 2000, Grotle et al 2004). Numerisk smerteskala går fra 0-10 hvor 0=ingen smerter og 10=så vondt som det går an å ha. Klinisk meningsfull endring er 2-3 punkter, eller 30 % bedring fra score på første besøk (Von Korff et al 2000, Salaffi et al 2004, Ostelo & de Vet 2005). Numerisk smerteskala kan tilpasses pasientpopulasjonen ved å endre spørsmålet i overskriften; eksempelvis smerte i rygg/hofte, i benet, i aktivitet, i hvile, varighet av smerten (siste uke, siste dag, akkurat nå, etc), kvalitet på smerten (maksimal smerte, gjennomsnittlig smerte, minste smerte, etc).
Grotle M, Brox JI, Vollestad NK: Concurrent comparison of responsiveness in pain and functional status measurements used for patients with low back pain. Spine. 2004 Nov 1;29(21):E492-501.
Ostelo RW & de Vet HC: Clinically important outcomes in low back pain. Best Pract Res Clin Rheumatol. 2005 Aug;19(4):593-607.
Salaffi F, Stancati A, Silvestri CA, Ciapetti A, Grassi W. Minimal clinically important changes in chronic musculoskeletal pain intensity measured on a numerical rating scale. Eur J Pain. 2004 Aug;8(4):283-91.
Von Korff M, Jensen MP, Karoly P. Assessing global pain severity by self-report in clinical and health services research. Spine. 2000 Dec 15;25(24):3140-51.
Smertetegning
En smertetegning kan bidra til å gi et inntrykk av om smerten har et somatisk eller somatiserende preg. Pasienter som skraverer et lokalt område i korsryggen eller et område svarende til et organisk mønster (f.eks et dermatom) har vist seg å ha færre psykologiske symptomer og bedre mestringsstrategier enn pasienter som skraverer større områder og/eller ikke-organiske mønster (Öhlund et al 1996, Kvale et al 2001). En smertetegning kan også avdekke om pasienten har generaliserte muskelsmerter (Kvale et al 2001). Det finnes ulike varianter av smertetegning. Vedlagte smertetegning er utviklet i Sveriege og er mye brukt i norske forskningsprosjekter (Skouen et al 1997, Kvale et al 2001, Storheim et al 2003). Den brukes diagnostisk i forhold til klassifisering (smerte kun lokalisert over streken (gr.1) eller kun under streken thoraco-lumbalt (gr.2), versus generaliserte smerter med skravering både over og under horisontal th-lumbal linje ( gr.3) (Kvale et al 2001). Denne klassifiseringen gir bl.a. grunnlag for å bruke tegningen som prognostisk faktor. Figuren kan også brukes som effektmål ved å telle antall ruter som er skravert, før og etter behandling. Rutene er på tegningen og synlig for pasienten. I klinisk praksis har smertetegning stor nytteverdi som supplement til anamnesen.
Kvåle A, Ellertsen B, Skouen JS. Relationships between physical findings
(GPE-78) and psychological profiles (MMPI-2) in patients with long-lasting musculoskeletal pain. Nord J Psychiatry 2001;55:177-84.
Skouen JS, Vilsvik D, Ellertsen B. A new and simple classification system of chronic low back pain patients. The International Society for the Study of the Lumbar Spine, 24th Annual Meeting , p.108-109. 1997.
Storheim K, Brox JI, Holm I, Koller AK, Bø K. Intensive group training versus cognitive intervention in sub-acute low back pain: short-term results of a single-blind randomized controlled trial. J Rehabil Med. 2003 May;35(3):132-40.
Öhlund C, Eek C, Palmbald S, Areskoug B, Nachemson A. Quantified pain drawing in subacute low back pain. Validation in a nonselected outpatient industrial sample. Spine 1996;21:1021-30.
Last ned skjema (pdf)
Senere års forskning og praksis går i retning av å benytte numerisk smerteskala i stedet for den kanskje mer kjente Visuell Analog Skala (VAS). Numerisk smerteskala har flere fordeler sammenlignet med VAS: den er lettere for pasienter å forstå, den er lettere for kliniker / forsker å score, og den har minst like god evne som en VAS til å fange opp kliniske endringer under et behandlingsforløp (Von Korff et al 2000, Grotle et al 2004). Numerisk smerteskala går fra 0-10 hvor 0=ingen smerter og 10=så vondt som det går an å ha. Klinisk meningsfull endring er 2-3 punkter, eller 30 % bedring fra score på første besøk (Von Korff et al 2000, Salaffi et al 2004, Ostelo & de Vet 2005). Numerisk smerteskala kan tilpasses pasientpopulasjonen ved å endre spørsmålet i overskriften; eksempelvis smerte i rygg/hofte, i benet, i aktivitet, i hvile, varighet av smerten (siste uke, siste dag, akkurat nå, etc), kvalitet på smerten (maksimal smerte, gjennomsnittlig smerte, minste smerte, etc).
Grotle M, Brox JI, Vollestad NK: Concurrent comparison of responsiveness in pain and functional status measurements used for patients with low back pain. Spine. 2004 Nov 1;29(21):E492-501.
Ostelo RW & de Vet HC: Clinically important outcomes in low back pain. Best Pract Res Clin Rheumatol. 2005 Aug;19(4):593-607.
Salaffi F, Stancati A, Silvestri CA, Ciapetti A, Grassi W. Minimal clinically important changes in chronic musculoskeletal pain intensity measured on a numerical rating scale. Eur J Pain. 2004 Aug;8(4):283-91.
Von Korff M, Jensen MP, Karoly P. Assessing global pain severity by self-report in clinical and health services research. Spine. 2000 Dec 15;25(24):3140-51.
Smertetegning
Last ned skjema (pdf)
En smertetegning kan bidra til å gi et inntrykk av om smerten har et somatisk eller somatiserende preg. Pasienter som skraverer et lokalt område i korsryggen eller et område svarende til et organisk mønster (f.eks et dermatom) har vist seg å ha færre psykologiske symptomer og bedre mestringsstrategier enn pasienter som skraverer større områder og/eller ikke-organiske mønster (Öhlund et al 1996, Kvale et al 2001). En smertetegning kan også avdekke om pasienten har generaliserte muskelsmerter (Kvale et al 2001). Det finnes ulike varianter av smertetegning. Vedlagte smertetegning er utviklet i Sveriege og er mye brukt i norske forskningsprosjekter (Skouen et al 1997, Kvale et al 2001, Storheim et al 2003). Den brukes diagnostisk i forhold til klassifisering (smerte kun lokalisert over streken (gr.1) eller kun under streken thoraco-lumbalt (gr.2), versus generaliserte smerter med skravering både over og under horisontal th-lumbal linje ( gr.3) (Kvale et al 2001). Denne klassifiseringen gir bl.a. grunnlag for å bruke tegningen som prognostisk faktor. Figuren kan også brukes som effektmål ved å telle antall ruter som er skravert, før og etter behandling. Rutene er på tegningen og synlig for pasienten. I klinisk praksis har smertetegning stor nytteverdi som supplement til anamnesen.
Kvåle A, Ellertsen B, Skouen JS. Relationships between physical findings
(GPE-78) and psychological profiles (MMPI-2) in patients with long-lasting musculoskeletal pain. Nord J Psychiatry 2001;55:177-84.
Skouen JS, Vilsvik D, Ellertsen B. A new and simple classification system of chronic low back pain patients. The International Society for the Study of the Lumbar Spine, 24th Annual Meeting , p.108-109. 1997.
Storheim K, Brox JI, Holm I, Koller AK, Bø K. Intensive group training versus cognitive intervention in sub-acute low back pain: short-term results of a single-blind randomized controlled trial. J Rehabil Med. 2003 May;35(3):132-40.
Öhlund C, Eek C, Palmbald S, Areskoug B, Nachemson A. Quantified pain drawing in subacute low back pain. Validation in a nonselected outpatient industrial sample. Spine 1996;21:1021-30.
