Nyheter - Helsepersonell/forskere
Psykologiske faktorer for tilfriskning
Hvilke psykologiske faktorer har størst betydning for manglende tilfriskning etter korsryggsmerter?
Fysioterapeut og forsker Nadine E. Foster har sammen med kollegaer ved Arthritis Research Campaign National Primary Care Centre, Keele University i England gjennomført en prospektiv kohort studie av pasienter som konsulterer sin allmenpraktiserende lege på grunn av en episode med korsryggsmerter. Studien tar utgangspunkt i senere års forskning som viser at psykologiske og sosiale faktorer har sterk sammenheng med manglende tilfriskning etter en episode med korsryggsmerter. En rekke ulike psykologiske faktorer har betydning for utvikling av langvarige smerter og funksjonsbegrensninger. Eksempler er depresjon, frykt for (visse typer) bevegelse og aktiviteter og liten tro på egen mestringsevne av ryggplager.
Dette er den først studien der alle de mest sentrale psykologiske forstyrrelsene er sammenlignet direkte i en og samme studie. Forskerne har inkludert 20 ulike typer psykologiske skalaer. Hensikten med studien var å undersøke hvilke psykologiske faktorer som var assosiert med korsryggsmerter ved første konsultasjon, og hvilke psykologiske faktorer som best predikerte klinisk utfall etter 6 måneder.
1591 pasienter ble inkludert i studien, mens kun 810 pasienter responderte på spørreskjema 6 måneder etter legekonsultasjonen (svarprosent på 51%). Varigheten av korsryggplagene ved konsultasjon var; 38% hadde hatt smerter i mindre enn 1 måned, 38% hadde hatt smerter i 1 til 6 måneder, mens 24% hadde hatt langvarige smerter i mer enn 6 måneder. Av de 20 psykologiske faktorene som ble testet for sammenheng med korsryggsmertene, var det kun ett fåtall som hadde signifikant sammenheng med funskjonsbegrensninger 6 måneder etter legekonsultasjonen. De fire viktigste faktorene som hindret tilfriskning var pasientens tro på 1) at ryggproblemet ville vare fremover i tid, 2) at mange symptomer var relatert til deres ryggproblem, 3) at de hadde dårlig kontroll på sitt ryggproblem, og 4) liten tro på egne evner til å utføre normale aktiviteter til tross for smerter. Disse fire faktorene var sterkere enn for eksempel frykt for bevegelse og aktiviteter (fear-avoidance), katastroferende tanker og depresjon. De fire faktorene forklarte til sammen 56,6% av variasjonen av funskjonsbegrensninger 6 måneder etter legekonsultasjon.
Forfatterne diskuterer hvordan klinikere kan nyttiggjøre seg kunnskap om psykologiske hindringer for tilfriskning etter en episode med korsryggsmerter. De nevner for eksempel betydning av å kunne screene pasienter tidlig for å kunne gi dem en behandling som er rettet mot psykologiske hindringer, for eksempel ulike typer kognitive intervensjoner. Imidlertid trengs det mer forskning på å kombinere screening og målrettede (”targeted”) intervensjoner hos pasienter med korsryggsmerter.
Lenke til abstract på PubMed
Kilde: Pain. 2010 Mar;148(3):398-406.
Distinctiveness of psychological obstacles to recovery in low back pain patients in primary care.
Foster NE, Thomas E, Bishop A, Dunn KM, Main CJ.
Arthritis Research Campaign National Primary Care Centre, Keele University, UK.
Dette er den først studien der alle de mest sentrale psykologiske forstyrrelsene er sammenlignet direkte i en og samme studie. Forskerne har inkludert 20 ulike typer psykologiske skalaer. Hensikten med studien var å undersøke hvilke psykologiske faktorer som var assosiert med korsryggsmerter ved første konsultasjon, og hvilke psykologiske faktorer som best predikerte klinisk utfall etter 6 måneder.
1591 pasienter ble inkludert i studien, mens kun 810 pasienter responderte på spørreskjema 6 måneder etter legekonsultasjonen (svarprosent på 51%). Varigheten av korsryggplagene ved konsultasjon var; 38% hadde hatt smerter i mindre enn 1 måned, 38% hadde hatt smerter i 1 til 6 måneder, mens 24% hadde hatt langvarige smerter i mer enn 6 måneder. Av de 20 psykologiske faktorene som ble testet for sammenheng med korsryggsmertene, var det kun ett fåtall som hadde signifikant sammenheng med funskjonsbegrensninger 6 måneder etter legekonsultasjonen. De fire viktigste faktorene som hindret tilfriskning var pasientens tro på 1) at ryggproblemet ville vare fremover i tid, 2) at mange symptomer var relatert til deres ryggproblem, 3) at de hadde dårlig kontroll på sitt ryggproblem, og 4) liten tro på egne evner til å utføre normale aktiviteter til tross for smerter. Disse fire faktorene var sterkere enn for eksempel frykt for bevegelse og aktiviteter (fear-avoidance), katastroferende tanker og depresjon. De fire faktorene forklarte til sammen 56,6% av variasjonen av funskjonsbegrensninger 6 måneder etter legekonsultasjon.
Forfatterne diskuterer hvordan klinikere kan nyttiggjøre seg kunnskap om psykologiske hindringer for tilfriskning etter en episode med korsryggsmerter. De nevner for eksempel betydning av å kunne screene pasienter tidlig for å kunne gi dem en behandling som er rettet mot psykologiske hindringer, for eksempel ulike typer kognitive intervensjoner. Imidlertid trengs det mer forskning på å kombinere screening og målrettede (”targeted”) intervensjoner hos pasienter med korsryggsmerter.
Lenke til abstract på PubMed
Kilde: Pain. 2010 Mar;148(3):398-406.
Distinctiveness of psychological obstacles to recovery in low back pain patients in primary care.
Foster NE, Thomas E, Bishop A, Dunn KM, Main CJ.
Arthritis Research Campaign National Primary Care Centre, Keele University, UK.
