Diagnosespesifikke skjema
Muskelskjelettsmerter: screeningskjema for Gule flagg
Screeningskjema for Gule flagg / Örebro screeningskjema for muskelskjelettsmerter.
Gule flagg er betegnelsen på risikofaktorer (hovedsakelig psykososiale) for å utvikle mer langvarige plager. ”Örebro screeningskjema for muskelskjelettsmerte” (også kalt Screeningskjema for gule flagg, Örebro-skjema og Acute Low Back Pain Questionnaire) er et screeningskjema som kartlegger alle de viktigste gule flaggene: arbeidssituasjon, sykefravær, smertebilde, smertemestring, angst, depresjon, funksjonsbegrensninger og fear-avoidance (”bevegelsesfobi” / engstelse for å belaste ryggen) (Linton & Hallden 1998). Skjemaet er mest brukt overfor pasienter med akutte korsryggsmerter men kan også benyttes overfor pasienter med subakutte eller langvarige plager og overfor nakkepasienter, skulderpasienter og pasienter med generaliserte muskelskjelettsmerter (Boersma & Linton 2005, Grotle et al 2006).
Skjema består av i alt 25 spørsmål som summeres (max score = 210). Pasienter som skårer over 105 poeng har økt risiko for å utvikle langvarige plager og / eller reduserte odds for å gjenoppta daglige funksjoner i arbeid og privatliv (Linton & Hallden 1998). Pasienter med høy skår responderer også ofte dårlig på behandling tilgjengelig i primærhelsetjenesten. I en norsk studie av pasienter med akutte korsryggsmerter var skår på 112 og over en signifikant prediktor for fortsatte plager og funksjonssvikt ett år etter den akutte ryggepisoden (Grotle et al 2007).
Vær oppmerksom på at dette er et screeningskjema som sier oss noe om pasientens prognose og at skjemaet ikke er et effektmål. I dette ligger det at man anvender skjema kun en gang, for eksempel i utredningsøyemed, ved starten av en behandlingsserie eller ved inklusjon i en vitenskapelig studie, og ikke gjentatte ganger under sykdomsforløpet. Skjemaet egner seg både til klinisk bruk og forskning.
Boersma K & Linton SJ. Screening to identify patients at risk. Profiles of psychological risk factors for early intervention. Clin J Pain. 2005 Jan/Febr;21(1):38-43.
Grotle M, Vollestad NK, Brox JI. Screening for yellow flags in first-time acute low back pain: reliability and validity of a Norwegian version of the Acute Low Back Pain Screening Questionnaire. Clin J Pain. 2006 Jun;22(5):458-67.
Grotle M, Brox JI, Glomsrød B, Lønn JH, Vøllestad NK. Prognostic factors in first-time care seekers due to acute low back pain. Eur J Pain. 2007 Apr;11(3):290-8.
Linton SJ, Hallden K. Can we screen for problematic back pain? A screening questionnaire for predicting outcome in acute and subacute back pain. Clin J Pain. 1998 Sep;14(3):209-15.
Gule flagg er betegnelsen på risikofaktorer (hovedsakelig psykososiale) for å utvikle mer langvarige plager. ”Örebro screeningskjema for muskelskjelettsmerte” (også kalt Screeningskjema for gule flagg, Örebro-skjema og Acute Low Back Pain Questionnaire) er et screeningskjema som kartlegger alle de viktigste gule flaggene: arbeidssituasjon, sykefravær, smertebilde, smertemestring, angst, depresjon, funksjonsbegrensninger og fear-avoidance (”bevegelsesfobi” / engstelse for å belaste ryggen) (Linton & Hallden 1998). Skjemaet er mest brukt overfor pasienter med akutte korsryggsmerter men kan også benyttes overfor pasienter med subakutte eller langvarige plager og overfor nakkepasienter, skulderpasienter og pasienter med generaliserte muskelskjelettsmerter (Boersma & Linton 2005, Grotle et al 2006).
Skjema består av i alt 25 spørsmål som summeres (max score = 210). Pasienter som skårer over 105 poeng har økt risiko for å utvikle langvarige plager og / eller reduserte odds for å gjenoppta daglige funksjoner i arbeid og privatliv (Linton & Hallden 1998). Pasienter med høy skår responderer også ofte dårlig på behandling tilgjengelig i primærhelsetjenesten. I en norsk studie av pasienter med akutte korsryggsmerter var skår på 112 og over en signifikant prediktor for fortsatte plager og funksjonssvikt ett år etter den akutte ryggepisoden (Grotle et al 2007).
Vær oppmerksom på at dette er et screeningskjema som sier oss noe om pasientens prognose og at skjemaet ikke er et effektmål. I dette ligger det at man anvender skjema kun en gang, for eksempel i utredningsøyemed, ved starten av en behandlingsserie eller ved inklusjon i en vitenskapelig studie, og ikke gjentatte ganger under sykdomsforløpet. Skjemaet egner seg både til klinisk bruk og forskning.
Boersma K & Linton SJ. Screening to identify patients at risk. Profiles of psychological risk factors for early intervention. Clin J Pain. 2005 Jan/Febr;21(1):38-43.
Grotle M, Vollestad NK, Brox JI. Screening for yellow flags in first-time acute low back pain: reliability and validity of a Norwegian version of the Acute Low Back Pain Screening Questionnaire. Clin J Pain. 2006 Jun;22(5):458-67.
Grotle M, Brox JI, Glomsrød B, Lønn JH, Vøllestad NK. Prognostic factors in first-time care seekers due to acute low back pain. Eur J Pain. 2007 Apr;11(3):290-8.
Linton SJ, Hallden K. Can we screen for problematic back pain? A screening questionnaire for predicting outcome in acute and subacute back pain. Clin J Pain. 1998 Sep;14(3):209-15.
