Nyheter - Helsepersonell/forskere
Lite nytt de siste 50 år
Det har vært enorme endringer innen medisin og forskning siden 1950-tallet. Gåten ryggsmerter er imidlertid ikke løst, og rådene man får fra helsepersonell er stort sett de samme nå som da. Det som har endret seg, er synet på «sivilisasjonens største gave til kvinneryggen – korsettet».
For noen årtier siden var månedsmagasinet Det Beste, den norske utgaven av Reader’s Digest, en viktig kilde til informasjon og kunnskap. I oktober 1956 sto artikkelen Kan de plagsomme ryggsmerter forebygges? på trykk i magasinet. Ser man bort fra kuriøse utsagn som at korsettets velsignelse for kvinneryggen og den høflige tiltaleformen, kunne artikkelen vært publisert i dag.
Last ned artikkelen Kan de plagsomme ryggsmerter forebygges? (pdf.dokument)
– Det er utrolig hvor lite som har endret seg siden 1950-tallet, sier professor dr. med. Even Lærum etter å ha studert artikkelen. Lærum er leder for Formidlingsenheten for muskel- og skjelettlidelser (FORMI), Oslo universitetssykehus. – Artikkelen peker på akkurat de samme tingene som vi prater om fortsatt. At rygglidelser er «årsak til mer elendighet enn noen annen sykdom bortsatt fra vanlig forkjølelse», at det «gjelder en sykdom som legene hverken kan se, høre, føle, ikke engang konstantere ved hjelp av røntgenundersøkelser» og at «en huslege, som prøver å hjelpe sine mange ryggpasienter, ser seg stilt overfor en forbløffende mengde medisinske teorier».
– Inaktivitet og stillesittende arbeid ble da som nå sett på som en fare mot ryggen, påpeker Lærum. – Variert fysisk arbeid – verken for mye eller for lite – blir trukket frem som forebyggende tiltak, og det samme blir riktig løfteteknikk. Mye løfting og vridning er risikofaktorer, da som nå.
Fortsatt er det uviss forklaring på smertene. Forskjellige fagmiljøer kan – i dag som i 1956 – ha ulike årsaksforklaringer til hvorfor noen får vond rygg mens andre ikke plages, samtidig som man i over fem årtier har sett at ryggen og -skivene er like hos friske og syke.
Allerede på 50-tallet anså man det som et samfunnsproblem at mange måtte være borte fra jobben som følge av ryggproblemer. I dag er muskel- og skjelettlidelser den hyppigste årsaken til sykefravær og uføretrygd i Norge. I 2009 var muskel- og skjelettlidelser hoveddiagnose i 41 prosent av sykefraværsdagene dekket av folketrygden. I tillegg er muskel- og skjelettlidelser de vanligste diagnosene som uforepensjon blir utbetalt for, og står for 36 prosent av nye trygdeinnvilgelser. Dette fører til at muskel- og skjelettsykdommene koster det norske samfunnet opp mot 50 milliarder kroner årlig.
En annen ting som ikke har endret seg, er medias ønske om å presentere enkle og nyttige råd. Det beste-artikkelen fra 1956 avsluttes derfor med følgende ryggtips, som har like stor gyldighet den dag i dag.
«De fleste leger mener at mange tilfeller av ryggsmerter kan unngås hvis man følger alle disse reglene:
• Løft med benene, ikke med ryggen. Skal De løfte en tung gjenstand, så bøy knærne, men hold ryggen rak både når De huker Dem ned og når De retter Dem opp igjen.
• Unngå overanstrengelser. Husk at en vanlig bymann utfordrer skjebnen hvis han spar opp hele haven på en formiddag eller prøver å løfte et piano.
• Ta regelsmessig, men lett mosjon. Begynn tennissesongen med å slå lette baller istedenfor å utfordre naboen til en slitsom match.
• Skift stilling så ofte som mulig. Pass på at musklene ikke får lov til å stivne som hos en stillesittende stenografdame eller korrekturleser.»
Last ned artikkelen Kan de plagsomme ryggsmerter forebygges? (pdf.dokument)
Månedsmagasinet Det Beste er den norske utgaven av Reader’s Digest og gis ut fortsatt. Mer informasjon finner du på www.detbeste.no.
Last ned artikkelen Kan de plagsomme ryggsmerter forebygges? (pdf.dokument)
– Det er utrolig hvor lite som har endret seg siden 1950-tallet, sier professor dr. med. Even Lærum etter å ha studert artikkelen. Lærum er leder for Formidlingsenheten for muskel- og skjelettlidelser (FORMI), Oslo universitetssykehus. – Artikkelen peker på akkurat de samme tingene som vi prater om fortsatt. At rygglidelser er «årsak til mer elendighet enn noen annen sykdom bortsatt fra vanlig forkjølelse», at det «gjelder en sykdom som legene hverken kan se, høre, føle, ikke engang konstantere ved hjelp av røntgenundersøkelser» og at «en huslege, som prøver å hjelpe sine mange ryggpasienter, ser seg stilt overfor en forbløffende mengde medisinske teorier».
– Inaktivitet og stillesittende arbeid ble da som nå sett på som en fare mot ryggen, påpeker Lærum. – Variert fysisk arbeid – verken for mye eller for lite – blir trukket frem som forebyggende tiltak, og det samme blir riktig løfteteknikk. Mye løfting og vridning er risikofaktorer, da som nå.
Fortsatt er det uviss forklaring på smertene. Forskjellige fagmiljøer kan – i dag som i 1956 – ha ulike årsaksforklaringer til hvorfor noen får vond rygg mens andre ikke plages, samtidig som man i over fem årtier har sett at ryggen og -skivene er like hos friske og syke.
Allerede på 50-tallet anså man det som et samfunnsproblem at mange måtte være borte fra jobben som følge av ryggproblemer. I dag er muskel- og skjelettlidelser den hyppigste årsaken til sykefravær og uføretrygd i Norge. I 2009 var muskel- og skjelettlidelser hoveddiagnose i 41 prosent av sykefraværsdagene dekket av folketrygden. I tillegg er muskel- og skjelettlidelser de vanligste diagnosene som uforepensjon blir utbetalt for, og står for 36 prosent av nye trygdeinnvilgelser. Dette fører til at muskel- og skjelettsykdommene koster det norske samfunnet opp mot 50 milliarder kroner årlig.
En annen ting som ikke har endret seg, er medias ønske om å presentere enkle og nyttige råd. Det beste-artikkelen fra 1956 avsluttes derfor med følgende ryggtips, som har like stor gyldighet den dag i dag.
«De fleste leger mener at mange tilfeller av ryggsmerter kan unngås hvis man følger alle disse reglene:
• Løft med benene, ikke med ryggen. Skal De løfte en tung gjenstand, så bøy knærne, men hold ryggen rak både når De huker Dem ned og når De retter Dem opp igjen.
• Unngå overanstrengelser. Husk at en vanlig bymann utfordrer skjebnen hvis han spar opp hele haven på en formiddag eller prøver å løfte et piano.
• Ta regelsmessig, men lett mosjon. Begynn tennissesongen med å slå lette baller istedenfor å utfordre naboen til en slitsom match.
• Skift stilling så ofte som mulig. Pass på at musklene ikke får lov til å stivne som hos en stillesittende stenografdame eller korrekturleser.»
Last ned artikkelen Kan de plagsomme ryggsmerter forebygges? (pdf.dokument)
Månedsmagasinet Det Beste er den norske utgaven av Reader’s Digest og gis ut fortsatt. Mer informasjon finner du på www.detbeste.no.
