Nyheter - Helsepersonell/forskere


Stiller seg tvilende til KISS
Bruken av betegnelsen KISS-syndromet kan føre til sykliggjøring av friske barn, skriver Sinding-Larsen, Bjørnstad og Grøgaard i en kommentar i Tidsskrift for Den norske legeforening.
I en kommentar på trykk i Tidsskrift for Den norske legeforening omtales KISS (Kopfgelenk-induzierte Symmetrie Störung), en påstått forklaring på asymmetrisk nakkestilling og mange andre plager hos spedbarn. Artikkelforfatterne Charlotte Sinding-larsen, Randi Bjørnstad og Jens Grøgaard jobber på barneklninikken, tilknyttet Oslo universitetssykehus og møter stadig flere foreldre som er engstelige for at barnet deres har fått det såkalte KISS-syndromet. De er bekymret for at bruken av denne betegnelsen kan føre til både sykeliggjøring av friske barn og at syke barn ikke får korrekt diagnose og behandling.

Påstått blokkering i nakkeleddene
I en kommentar i Tidsskrift for den norske legeforening påpeker de at de senere årene har man i enkelte fagmiljøer hevdet at mange problemer i sped- og småbarnsalderen, deriblant asymmetrisk nakkestilling og asymmetrisk bevegelsesutvikling, kan komme av en feilfunksjon eller «blokkering» i de øvre nakkeleddene. Kopfgelenk-induzierte Symmetrie Störung (KISS) er den tyske betegnelsen på problemer som blir tilskrevet blokkering i øvre nakkeledd. På norsk oversettes KISS til Øvre nakkeleddsindusert symmetriforstyrrelse. hevdes at en «blokkering» i de øvre nakkeleddene kan føre til at barnet utvikler seg unormalt, ikke bare i spedbarnsalderen, men også i barne- og ungdomsårene.

Barnetegninger som dokumentasjon
Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten – Kunnskapssenteret – har nylig utredet spørsmål om diagnostisk validitet av diagnosen KISS, og av vitenskapelig dokumentasjon for effekt av behandling for KISS. Det ble ikke identifisert noen gullstandard for diagnostisering, eller diagnostiske valideringsstudier, og heller ikke effektstudier av akseptabel kvalitet. Det såkalte KISS-sykdromet behandles ved at feilstillingen rettes opp gjennom mobilisering av virvelsøylen. Barnetegninger laget henholdsvis før og etter behandling presenteres som dokumentasjon på effekt av behandling. Det blir ikke gjort rede for andre forhold som kan ha bedret tegneferdighetene.

Bekymringsfullt
Artikkelforfatterne møter stadig flere foreldre som har vært hos behandlere i og utenfor helsevesenet, som har konkludert med at barnet deres har KISS. Samtidig har de erfart at enkelte barn som ifølge foreldrene har fått diagnosen KISS, senere har fått påvist en alvorlig tilstand eller sykdom som kan forklare nakkeasymmetri, unormal motorikk og/eller andre plager som var blitt tilskrevet blokkering i øvre nakkeledd. Artikkelforfatterne mener det er bekymringsfullt når symptomer på alvorlige tilstander blir tolket som symptomer på KISS, og dette fører til forsinket utredning.