Nyheter - Helsepersonell/forskere
Forebygge beinskjørhet
En ny rapport fra Kunnskapssenteret viser at forebyggende behandling med alendronat mot beinskjørhet hos 75-åringer og grupper av 65-åringer vil være kostnadsbesparende.
Norge ligger på verdenstoppen i brudd som følge av beinskjørhet. Hvert år brekker ca 9 000 personer hofta i Norge, åtte av ti er kvinner. Beinskjørhet er en medvirkende årsak til mange av disse bruddene. Årsaken til den høye forekomsten av beinskjørhet og brudd i Norge er ikke kjent.
Brudd som følge av beinskjørhet kan forebygges gjennom behandling med en gruppe medikamenter som kalles bisfosfonater, ett av disse er alendronat (Fosamax).
Kunnskapssenteret har på oppdrag fra Avdeling for helseledelse og helseøkonomi ved Universitetet i Oslo vurdert både effekten og kostnadseffektiviteten av alendronat for kvinner med ulik risiko for brudd.
Les hele publikasjonen: Efficacy and cost-effectiveness of alendronate for the prevention of fractures in postmenopausal women in Norway
Kostnadseffektivt og besparende
- Vi har gjort analyser for kvinner etter overgangsalderen med alder 55 år, 65 år og 75 år med ulik beintetthet og med og uten tidligere brudd, sier helseøkonom Gunhild Hagen ved Kunnskapssenteret.
I følge analysene vil det være kostnadsbesparende å behandle alle gruppene av 75-åringer vi har analysert og også de av 65-åringene med høyest risiko for brudd (lav beintetthet eller tidligere brudd). Behandling med alendronat kan også være kostnadseffektivt for de to gruppene av 65-åringene med lavere risiko (høyere beintetthet og ikke tidligere brudd). Å starte behandling når kvinnene er 55 år gamle er sannsynligvis ikke kostnadseffektivt.
- Å behandle 75- og 65-åringer med alendronat vil koste om lag 220 millioner kroner i årlige medikamentutgifter. Behandlingskostnadene vil imidlertid redusere kostnader relatert til brudd, slik at helsevesenet totalt sett ser ut til å få en kostnadsbesparelse på 1,85 milliarder kroner over livstiden til disse kvinnene, fortsetter Gunhild Hagen.
Mer om beinskjørhet
Beinskjørhet rammer ofte kvinner etter overgangsalderen. Beinskjørhet gjør skjelettet porøst og gjør at bein brekker mye lettere. En person med beinskjørhet kan få såkalte lavenergibrudd, det vil si brudd som inntreffer for eksempel som følge av daglige aktiviteter eller fall. De vanligste bruddene relatert til beinskjørhet er hoftebrudd, sammenfallsbrudd i ryggen og håndleddsbrudd. Beintetthet kan måles med røntgen gjennom lårhalsen.
Risiko for både beinskjørhet og fall øker med alderen. En 80 år gammel kvinne har cirka 25 ganger større risiko for hoftebrudd enn en 55 år gammel kvinne. Risikoen øker også med tidlig overgangsalder, hoftebrudd hos mor, lav vekt, inaktivitet og røyking.
Hagen G, Wisløff T, Falch J, Lofthus C, Frihagen F, Wensaas K-A, Granum L, Nevjar J, Kristiansen IS, Klemp M.
Efficacy and cost-effectiveness of alendronate for the prevention of fractures in postmenopausal women in Norway.
Rapport fra Kunnskapssenteret nr 5 - 2010. ISBN 978-82-8121-331-9 ISSN 1890-1298
Brudd som følge av beinskjørhet kan forebygges gjennom behandling med en gruppe medikamenter som kalles bisfosfonater, ett av disse er alendronat (Fosamax).
Kunnskapssenteret har på oppdrag fra Avdeling for helseledelse og helseøkonomi ved Universitetet i Oslo vurdert både effekten og kostnadseffektiviteten av alendronat for kvinner med ulik risiko for brudd.
Les hele publikasjonen: Efficacy and cost-effectiveness of alendronate for the prevention of fractures in postmenopausal women in Norway
Kostnadseffektivt og besparende
- Vi har gjort analyser for kvinner etter overgangsalderen med alder 55 år, 65 år og 75 år med ulik beintetthet og med og uten tidligere brudd, sier helseøkonom Gunhild Hagen ved Kunnskapssenteret.
I følge analysene vil det være kostnadsbesparende å behandle alle gruppene av 75-åringer vi har analysert og også de av 65-åringene med høyest risiko for brudd (lav beintetthet eller tidligere brudd). Behandling med alendronat kan også være kostnadseffektivt for de to gruppene av 65-åringene med lavere risiko (høyere beintetthet og ikke tidligere brudd). Å starte behandling når kvinnene er 55 år gamle er sannsynligvis ikke kostnadseffektivt.
- Å behandle 75- og 65-åringer med alendronat vil koste om lag 220 millioner kroner i årlige medikamentutgifter. Behandlingskostnadene vil imidlertid redusere kostnader relatert til brudd, slik at helsevesenet totalt sett ser ut til å få en kostnadsbesparelse på 1,85 milliarder kroner over livstiden til disse kvinnene, fortsetter Gunhild Hagen.
Mer om beinskjørhet
Beinskjørhet rammer ofte kvinner etter overgangsalderen. Beinskjørhet gjør skjelettet porøst og gjør at bein brekker mye lettere. En person med beinskjørhet kan få såkalte lavenergibrudd, det vil si brudd som inntreffer for eksempel som følge av daglige aktiviteter eller fall. De vanligste bruddene relatert til beinskjørhet er hoftebrudd, sammenfallsbrudd i ryggen og håndleddsbrudd. Beintetthet kan måles med røntgen gjennom lårhalsen.
Risiko for både beinskjørhet og fall øker med alderen. En 80 år gammel kvinne har cirka 25 ganger større risiko for hoftebrudd enn en 55 år gammel kvinne. Risikoen øker også med tidlig overgangsalder, hoftebrudd hos mor, lav vekt, inaktivitet og røyking.
Hagen G, Wisløff T, Falch J, Lofthus C, Frihagen F, Wensaas K-A, Granum L, Nevjar J, Kristiansen IS, Klemp M.
Efficacy and cost-effectiveness of alendronate for the prevention of fractures in postmenopausal women in Norway.
Rapport fra Kunnskapssenteret nr 5 - 2010. ISBN 978-82-8121-331-9 ISSN 1890-1298
