Nyheter - Pasienter
Korsryggsmerter dobbelt så vanlig blant ufaglærte
Ny doktorgrad viser at sosiale helseforskjeller er enda større enn man trodde.
I en ny doktorgradstudie har overlege og forsker Ingrid Sivesind Mehlum ved Statens arbeidsmiljøinstitutt (www.stami.no) funnet at arbeidsrelaterte helseproblemer er svært vanlige, og at forskjeller i arbeidsforhold til dels kan forklare hvorfor helseproblemer er sosialt skjevfordelt i befolkningen.
I avhandlingen Work-related health problems in the population. Impact of working conditions on health and on social inequalities in musculoskeletal pain among Oslo citizens aged 30–45 years, finner Mehlum og medarbeidere at ca. 60 prosent rapporterte arbeidsrelaterte helseproblemer den siste måneden. Smerter i nakke/skulder og arm ble tilskrevet arbeidsforhold av 3 av 4 med slike smerter, mens halvparten av personene med korsryggsmerter og uvanlig tretthet mente det skyldtes jobb.
Muskel-skjelettsmerter var sterkt sosialt skjevfordelt. Blant mannlige ufaglærte arbeidere var korsryggsmerter nesten dobbelt så vanlig som blant menn i overordnet stilling eller akademikerarbeid. De sosiale forskjellene var større blant menn enn blant kvinner, og større for korsryggsmerter enn for smerter i nakke/skulder og arm. Tungt fysisk arbeid og lav selvbestemmelse var mye vanligere i de lavere sosiale klassene og forklarte ⅓ – ½ av forskjellene i forekomst av korsryggsmerter mellom arbeidere og ledere/akademikere.
For et mindre utvalg med smerter i nakke/skulder og arm, ble deres egen vurdering av sammenheng med arbeidet sammenliknet med en leges vurdering. Det var ganske stor enighet om hvor stor andel av tilfellene som var arbeidsrelatert, men betydelig uenighet om hvilke tilfeller som var det. Det var større enighet om arbeidsrelaterte enn ikke-arbeidsrelaterte smerter, særlig blant menn.
Den høye forekomsten av selvrapporterte arbeidsrelaterte helseproblemer antyder at det kan være et stort potensial for forebygging av vanlige helseproblemer i befolkningen ved å endre kjente risikofaktorer på arbeidsplassen. Hvis det er årsakssammenheng mellom de undersøkte faktorene i arbeid og muskel-skjelettsmertene, indikerer resultatene at intervensjoner for å redusere tungt fysisk arbeid og tunge løft, samt øke selvbestemmelse i arbeidet, vil kunne redusere sosiale ulikheter i forekomst av muskel-skjelettsmerter.
Denne studien inngikk i Helseundersøkelsen i Oslo 2000–2001 (HUBRO), der alle personer i visse aldersgrupper ble inviterte til en omfattende helseundersøkelse. Av de 26 074 inviterte i de tre aldersgruppene, var det 8 594 (33 %) som svarte.
Et utvalg på 217 sysselsatte deltakere i HUBRO, som rapporterte nakke-/skuldersmerter eller armsmerter den siste måneden, ble undersøkt ved Statens arbeidsmiljøinstitutt.
Les mer på www.stami.no
Universitets omtale
I avhandlingen Work-related health problems in the population. Impact of working conditions on health and on social inequalities in musculoskeletal pain among Oslo citizens aged 30–45 years, finner Mehlum og medarbeidere at ca. 60 prosent rapporterte arbeidsrelaterte helseproblemer den siste måneden. Smerter i nakke/skulder og arm ble tilskrevet arbeidsforhold av 3 av 4 med slike smerter, mens halvparten av personene med korsryggsmerter og uvanlig tretthet mente det skyldtes jobb.
Muskel-skjelettsmerter var sterkt sosialt skjevfordelt. Blant mannlige ufaglærte arbeidere var korsryggsmerter nesten dobbelt så vanlig som blant menn i overordnet stilling eller akademikerarbeid. De sosiale forskjellene var større blant menn enn blant kvinner, og større for korsryggsmerter enn for smerter i nakke/skulder og arm. Tungt fysisk arbeid og lav selvbestemmelse var mye vanligere i de lavere sosiale klassene og forklarte ⅓ – ½ av forskjellene i forekomst av korsryggsmerter mellom arbeidere og ledere/akademikere.
For et mindre utvalg med smerter i nakke/skulder og arm, ble deres egen vurdering av sammenheng med arbeidet sammenliknet med en leges vurdering. Det var ganske stor enighet om hvor stor andel av tilfellene som var arbeidsrelatert, men betydelig uenighet om hvilke tilfeller som var det. Det var større enighet om arbeidsrelaterte enn ikke-arbeidsrelaterte smerter, særlig blant menn.
Den høye forekomsten av selvrapporterte arbeidsrelaterte helseproblemer antyder at det kan være et stort potensial for forebygging av vanlige helseproblemer i befolkningen ved å endre kjente risikofaktorer på arbeidsplassen. Hvis det er årsakssammenheng mellom de undersøkte faktorene i arbeid og muskel-skjelettsmertene, indikerer resultatene at intervensjoner for å redusere tungt fysisk arbeid og tunge løft, samt øke selvbestemmelse i arbeidet, vil kunne redusere sosiale ulikheter i forekomst av muskel-skjelettsmerter.
Denne studien inngikk i Helseundersøkelsen i Oslo 2000–2001 (HUBRO), der alle personer i visse aldersgrupper ble inviterte til en omfattende helseundersøkelse. Av de 26 074 inviterte i de tre aldersgruppene, var det 8 594 (33 %) som svarte.
Et utvalg på 217 sysselsatte deltakere i HUBRO, som rapporterte nakke-/skuldersmerter eller armsmerter den siste måneden, ble undersøkt ved Statens arbeidsmiljøinstitutt.
Les mer på www.stami.no
Universitets omtale
