Høsten 2008 ble det publisert en studie i det anerkjente engelske tidsskriftet BMJ på effekt av Alexanderteknikk overfor pasienter med langvarige (kroniske) korsryggsmerter. Kort fortalt er Alexanderteknikk en treningsform som innebærer individuell instruksjon med formål å lære å gjenkjenne, forstå og unngå uvaner man mener kan medføre unødvendige spenninger i muskulatur og i neste omgang negative forandringer i den muskulære koordinasjonen. For å oppnå dette er holdningsinstruksjon sentralt. Forfatterne konkluderer med at Alexanderteknikk har langtidseffekt for pasienter med kroniske korsryggsmerter, og at det dessuten er kostnadseffektivt.

I studien ble 579 personer, som alle hadde hatt korsryggsmerter i mer enn tre måneder, delt inn i fire grupper. Den første gruppen var kontrollgruppe og fikk vanlig behandling av allmennlege. Den andre gruppen fikk seks ganger med massasje. Den tredje og den fjerde gruppen fikk henholdsvis seks og 24 individuelle timer med Alexanderteknikk-undervisning.
I tillegg fikk halvparten av deltakerne i hver gruppe et treningsopplegg som pasient og allmennlege diskuterte seg frem til sammen slik at treningen skulle passe pasientens situasjon, muligheter og ønsker. Innholdet i denne treningen varierte derfor mye. Felles var imidlertid at treningen skulle utføres en halvtime fem ganger hver uke. En sykepleier fulgte opp treningen med råd og veiledning.

Studien har fått stor oppmerksomhet og har medført medieoppslag hvor denne treningsformen fremheves som den virkelig effektive kuren for korsryggsmerter. Eksempelvis har både Telegraph og The Times hatt omtaler som gir leseren grunn til å tro at dette er noe som virkelig hjelper en vond rygg. Også hjemlige medier har omtalt studien, og bransjen for Alexanderteknikk bruker naturlig nok også studien i sin markedsføring.

Men hvor stor er egentlig effekten, og er Alexanderteknikk bedre enn andre trenings- og behandlingsformer for pasienter med vondt i korsryggen? The Back Letter, et meget anerkjent tidsskrift som foretar kritisk vurdering av nye forskningspublikasjoner innen feltet ”korsryggsmerter”, publiserte i sitt septembernummer 2008 en kritisk gjennomgang av studien på Alexanderteknikk publisert i BMJ. I artikkelen påpeker de at effekten av Alexanderteknikk ikke er større enn effekten av andre vanlige behandlingsformer ved langvarige korsryggsmerter, inkludert andre former for trening. Andre momenter som trekkes frem er at Alexanderteknikk sammenlignes med et annet treningsprogram som ikke er strukturert og at man heller ikke har kartlagt hvor mye pasientene faktisk trente. I tillegg er det stor forskjell på behandlingsintensiteten og hvor mye oppmerksomhet pasientene i de ulike behandlingsgruppene fikk, noe som også kan ha påvirket resultatet. Som ventet er The Back Letter også meget kritiske til at en enkelt studie tillegges så mye vekt/publisitet som denne studien har fått. Først når flere uavhengige forskningsmiljøer har gjort studier av en behandlingsmetode kan man si om behandlingen har effekt eller ikke.

Hvilken lærdom kan vi trekke av dette? Har man vondt i korsryggen og man er ute etter å finne en treningsform som passer og som man trives med kan Alexanderteknikk vurderes som et alternativ, men dokumentasjonsgrunnlaget er foreløpig kun basert på en enkelt vitenskapelig studie hvor resultatene tyder på at effekten er omtrent den samme som ved de fleste andre vanlige behandlingsmetoder ved korsryggsmerter.